La Diagonala

 

Team Synnfjell stilte med to løpere til start på La Diagonela. Her er deres beskrivelse av det 50 km lange løpet i Engadin-dalen i Sveits.

Det var et fint renn fra Zuoz til Pontresina og tilbake. Det var kjempe fint vær under hele rennet bare litt kaldt i starten. Jeg hadde en god start men mista hele gruppe ganske rask etter starten og gikk nesten hele rennet alene. Det var litt flatt for min del men jeg likte at det var noen bakker opp til Pontresina.  Rennet gikk problemfritt hele veien utenom to fall underveis, var dessverre 2 minuter bak poenggrensen og fikk ikke noe poeng i dette rennet. Vi fikk god service underveis med drikkelanging fra Team Forever Nordic. //Svenja

16177779_1231894460228940_8981825893040930845_o

 

Etter å ha vært litt skuffet og sur på meg selv etter Kaiser Maximillian Lauf hvor jeg følte meg meget bra, men ikke var fremme i feltet når støtet gikk og ble derfor ikke med på leken helt inn. Heldigvis var det bare en uke til neste renn hvor jeg kunne revansjere meg. Vi (meg, Svenja og eks Synnfjell-løper Thomas Gifstad) dro dagen etter løpet videre til Sveits og Engadin-dalen hvor neste renn, La Diagonela, skulle finne sted. Tida frem til neste renn gikk fort for Engadin-dalen stilte med sol og trikkeskinner på milevis av skiløyper. Selv om det var varmt på midt på dagen, så var det veldig kaldt på morgenen. Vi skjønte at det var bare å finne frem stilongsen til renndagen, og kaldt ble det!

20 blå var det på start og det ble en utfordring for meg å holde varmen på fingre og tær før start. Heldigvis gikk dette bra og startskuddet gikk. Etter å ha studert løypa dagene før rennet og i tillegg sett fjorårets løp, så skjønte jeg at løpet ville bli avgjort i den siste bakken 2 km før mål. Med en ellers relativt flat løypeprofil (unntatt en heftig stigning før Pontresina) var det bare å legge seg bak i litt oppvarmet spor og vente på at det avgjørende punktet skulle komme. Å få i seg nok drikke underveis ble en stor utfordring, pga den flate løypeprofilen var det lite bakker man kunne ha muligheten til å drikke fra drikkeflasken jeg gikk med. Når vi begynte å nærme oss mål kjente jeg at det ble stadig tyngre å henge på. Heldigvis fikk jeg ikke helt hammeren (klarte å slurpe i meg 3 dl), så jeg klarte å berge meg inn til en brukbar 21. plass. Dette er jo langt fra målet mitt om å gjøre det bedre enn mine to 13. plasser fra tidligere. Heldigvis kan jeg si til meg selv at det bare er en uke til neste renn. Da står klassikeren Marcialonga for tur, da kommer også mange andre fra laget nedover, så da er bare å brette opp ermene igjen å håpe på at min beste plassering skal komme da! // Torleif

16143509_1231892690229117_3345171320282140207_o

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s